Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering, KS
Perspektiver på debattenKristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, tar til orde for en trygg og målrettet digitalisering i skolen, med vekt på personvern, kompetanseheving, inkludering og samarbeid mellom skole og hjem.
Som en sentral aktør i kommunesektoren argumenterer hun for at teknologi må brukes bevisst og etisk for å støtte pedagogiske mål, og at digital dannelse er avgjørende for å ruste elevene for fremtidens samfunn.
Les mer →Marte Blikstad-Balas, professor Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Perspektiver på debattenKronikken peker på det store gapet mellom politiske ambisjoner om digital kompetanse i skolen og realitetene i norske klasserom. Blikstad-Balas argumenterer for at vi må bevege oss bort fra en utstyrsbasert debatt og heller fokusere på læreres digitale kompetanse, tydelige mål for opplæringen og hvordan skolene faktisk bruker teknologien til å fremme elevers læring og digitale forståelse.
Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har omfattende forskningserfaring på digitalisering i skolen.
Les mer →Paolo H. Scarbocci, universitetslektor i digitale medier, Universitetet i Stavanger
Perspektiver på debattenPaolo H. Scarbocci, universitetslektor i digitale medier ved Universitetet i Stavanger, stiller et personlig og kritisk undrende blikk på hvordan samfunnet håndterer digitaliseringen, spesielt med tanke på barn, unge og utdanning. Med et essayistisk og kulturkritisk språk tar han leseren med på en reise gjennom teknologiske paradokser, moralsk panikk, kunnskapsmangel og medieoffentlighetens behov for enkle svar – i en tid som roper etter nyanser og dypere forståelse.
Paolo H. Scarbocci er universitetslektor i digitale medier ved Universitetet i Stavanger, og han skriver med både medieteoretisk innsikt og praktisk erfaring i å analysere hvordan teknologi preger utdanning, kultur og samfunn.
Les mer →Niamh Ní Bhroin, førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder og Skjermbrukutvalget
Perspektiver på debattenNiamh Ní Bhroin, førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA, etterlyser et sterkere samarbeid mellom kommuner og med EU for å sikre at digitalisering i skolen fremmer læring, lik tilgang og personvern for alle elever – uavhengig av hvor de bor.
Som forsker med mediefaglig bakgrunn løfter Ní Bhroin særlig frem utfordringene knyttet til ulik lærerkompetanse, varierende kommunal ressursbruk og manglende regulering av teknologiselskapenes påvirkning i skolen.
Les mer →Sigmund Brenna, spesialkonsulent oppvekst, Fredrikstad kommune
Perspektiver på debattenSigmund Brenna, spesialkonsulent innen oppvekst i Fredrikstad kommune, tar et kraftig oppgjør med tre seiglivede myter om digitalisering i skolen – myter han mener er spredd selv fra regjeringshold.
Med lang erfaring fra kommunalt skolearbeid og innsikt i nasjonale plandokumenter, skriver han med faglig tyngde og tydelighet om hvordan debatten om teknologi i skolen må være basert på kunnskap, ikke på politisk retorikk eller synsing.
Les mer →Natalia Ingebretsen Kucirkova, professor, Universitetet i Stavanger
Perspektiver på debattenKronikken tar til orde for en nasjonal innsats for å sikre kvalitet i digitale læringsverktøy gjennom forskning, evaluering og samordning, og peker på hvordan dagens fragmenterte landskap kan skade både elever, lærere og utviklere. Den skisserer konkrete forslag som nasjonalt senter og sertifiseringsordning for å sikre at teknologi faktisk fremmer læring.
Professor Natalia Kucirkova ved Universitetet i Stavanger er ekspert på barns digitale læring og forskning på utdanningsteknologi, og hun argumenterer med forskningsbasert tyngde for behovet for nasjonal koordinering og kvalitetskontroll.
Les mer →Marianne Hagelia, forsker og førsteamanuensis i utdanningsvitenskap, Høgskolen i Østfold
Perspektiver på debattenMarianne Hagelia, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Østfold, advarer mot politisk drevet moralpanikk rundt skjermbruk i skolen og mener den truer elevenes digitale dannelse. Hun argumenterer for at debatten preges av begrepsforvirring og manglende skille mellom fritidsbruk og pedagogisk bruk, og etterlyser en forskningsbasert og inkluderende tilnærming der lærernes digitale kompetanse styrkes og digitale verktøy tilgjengeliggjøres for alle elever.
Les mer →Odin Hetland Nøsen, skolefaglig rådgiver, Randaberg kommune og iktogskole.no
Perspektiver på debattenOdin Hetland Nøsen argumenterer for at debatten om skjermbruk i skolen er feilslått fordi den fokuserer på teknologien i seg selv, og ikke på hva elevene faktisk skal lære. Han mener at det er aktiviteten og læringsmålet som må være utgangspunktet for valg av verktøy – ikke en prinsipiell kamp mellom bok og skjerm.
Odin Hetland Nøsen er skolefaglig rådgiver i Randaberg kommune og driver iktogskole.no, og han skriver med bakgrunn i praktisk pedagogisk erfaring og faglig innsikt i skoleutvikling og digital didaktikk.
Les mer →Inger Roll-Matthiesen, partner og advokat, Advokatfirmaet Berngaard
Perspektiver på debattenKronikken peker på hvordan dagens regelverk og praksis for offentlige anskaffelser ofte motarbeider skolens pedagogiske mål, og argumenterer for at det trengs mer kompetanse, samhandling og målretting for å sikre at skolen får læremidler som faktisk gir best læringseffekt.
Les mer →Morten Søby, cand.polit.
Perspektiver på debattenMorten Søby, cand.polit. og en sentral stemme i debatten om digitalisering i utdanning, argumenterer for at digital teknologi i skolen må utvikles videre, ikke rulles tilbake, og at politiske utspill som ignorerer forskning og profesjonell praksis skaper usikkerhet og hindrer nødvendig utvikling.
Han skriver med faglig tyngde som tidligere leder i Senter for IKT i utdanningen og peker på behovet for helhetlig nasjonal styring, kompetanseutvikling og digital dannelse for å ruste elever og lærere i en teknologisk verden i stadig endring.
Les mer →Madelen Kloster, leder, Elevorganisasjonen
ElevperspektiverMadelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen, tar til orde for å stoppe panikken rundt skjermbruk i skolen og løfter frem hvordan teknologi – brukt riktig – kan skape mer inkluderende og rettferdig læring for alle elever.
Som elevrepresentant argumenterer Kloster for at de som faktisk er i klasserommet må bli hørt i debatten om digitalisering, og at politikere heller bør investere i faglig forankret bruk av teknologi enn å trekke den ut av skolen.
Les mer →Rawan Naima, elev
ElevperspektiverRawan Naima, elev ved Tastaveden ungdomsskole, reflekterer over hvordan kunstig intelligens preger skolehverdagen og advarer mot å møte teknologien med forbud og fordømmelse. Hun mener at løsningen på både juks og svekkede skoleprestasjoner ikke er å gå tilbake til papir, men å lære elevene å bruke KI som et verktøy for læring og utvikling.
Rawan Naima skriver som elev og representerer dermed et unikt og viktig elevperspektiv i debatten om digitalisering og KI i skolen.
Les mer →Ella Fyhn, student
ElevperspektiverElla Fyhn, student, reflekterer over hvordan nostalgi og personlige erfaringer preger debatten om digitalisering i skolen – og etterlyser tydeligere mål og mer helhetlig tenkning bak reguleringer som mobil- og iPad-forbud.
Som elev gjennom skjermreguleringens prøveperiode gir hun et kritisk og innsiktsfullt blikk på hva slags kompetanse slike tiltak faktisk gir dagens unge.
Les mer →Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder, Utdanningsforbundet
LærerperspektiverKronikken argumenterer for at digitalisering i skolen ikke må reduseres til et valg mellom bok og skjerm, men heller handle om at lærere får frihet og ressurser til å velge læremidler som støtter fagets mål og elevenes behov. Den peker på at økonomiske og administrative hensyn ofte får overstyre pedagogiske vurderinger, og etterlyser reell medvirkning fra lærere i utvikling og bruk av digitale verktøy i skolen.
Ann Mari Milo Lorentzen er 1. nestleder i Utdanningsforbundet, og har derfor inngående kunnskap om læreres behov og utfordringer, og sterk legitimitet når hun etterlyser at lærernes faglige vurderinger må være styrende for teknologi i skolen
Les mer →Eirik Hodne, lærer, Karuss skole, Kristiansand kommune
LærerperspektiverEirik Hodne, lærer ved Karuss skole i Kristiansand, argumenterer for at digitale verktøy i skolen må gå fra å være leketøy for konsum til å bli bevisste læringsverktøy – noe som krever systematisk kursing, bedre digitale læreverk og økt støtte til lærere.
Som lærer med ti års erfaring og aktiv kursholder i digital pedagogikk, skriver Hodne med faglig tyngde om behovet for profesjonsfaglig digital kompetanse blant lærere for å realisere potensialet i teknologibruk i skolen.
Les mer →Hanna Killi Fiskum, lærer, Bekkestua barneskole og Camilla Glud Lauring, lærer, Bekkestua barneskole
LærerperspektiverKronikken tar til orde for å beholde læringsbrett på 1. trinn som et viktig verktøy for tilpasset opplæring, særlig for elever med ulike forutsetninger og behov, og fremhever hvordan digital teknologi kan styrke både motivasjon og inkludering.
Hanna Killi Fiskum og Camilla Glud Lauring skriver på vegne av Utdanningsforbundet ved Bekkestua barneskole, og representerer dermed lærerprofesjonens praksisnære perspektiv fra en skole som er sertifisert som dysleksivennlig.
Les mer →Steffan Tokerud Einerhaven, lærer, Bærum kommune
LærerperspektiverSteffan Tokerud Einerhaven, lærer i Bærum kommune, deler sine erfaringer med hvordan nettbrett, brukt med pedagogisk bevissthet, kan bidra til bedre tilpasning og økt læringsutbytte for alle elever – ikke bare de med særskilte behov. Han bygger sitt budskap på praktisk klasseromserfaring, og argumenterer for viktigheten av lærerkompetanse, økonomiske rammer og en balansert tilnærming mellom analoge og digitale verktøy i undervisningen. Vil du vite hvordan Minecraft, mikro:bit og lydopptak kan styrke undervisning i både matte og eventyrskriving?
Les mer →Lars Peter Østrem, lærer og høgskolelektor, Enebakk kommune og Høgskolen i Østfold
LærerperspektiverLars Peter Østrem, lærer i Enebakk kommune, deler sin personlige og faglige reise med dysleksi og utenforskap, og hvordan skjermen ble hans viktigste verktøy for læring, mestring og fellesskap – og advarer mot å redusere skjermens verdi i skolen for fremtidige elever.
Østrem skriver med bakgrunn som lærer og tidligere elev med spesialpedagogiske behov, og gir et erfaringsbasert perspektiv på digitalisering som inkluderende verktøy i skolen.
Les mer →Siv Kristin Bendiksen, digitalpedagog
LærerperspektiverSiv Kristin Bendiksen, digitalpedagog, deler sin personlige og profesjonelle reise fra skepsis til engasjert forkjemper for digitale verktøy i skolen, med særlig vekt på hvordan teknologi kan fremme inkludering, mestring og læringsglede hos alle elever. Hun har mange års erfaring som lærer og med kompetanseutvikling i skolen, blant annet gjennom opplæring og kurs i bruk av iPad i undervisningen.
Les mer →Simen Spurkland, lærer videregående skole, Akershus fylke
LærerperspektiverSimen Spurkland, lærer på videregående skole i Akershus med snart 25 års erfaring, reflekterer over hvordan digitalisering i skolen hemmes av manglende støtte, tillit og handlingsrom for lærere – ikke av teknologien i seg selv.
Med et bredt erfaringsgrunnlag fra ungdomsskole, barneskole, høyere utdanning og nå videregående, tilbyr han innsiktsfulle perspektiver på hvordan profesjonell skoleutvikling og digitalt handlingsrom kan skape mer meningsfull undervisning – og hvorfor dagens debatt ofte bommer på de virkelige utfordringene.
Les mer →Carl A. Myrland, lærer på mellomtrinn, Østvang skole, Løten kommune
LærerperspektiverCarl A. Myrland, lærer på mellomtrinnet ved Østvang skole og initiativtaker til «Opprop for en kunnskapsbasert debatt om digitalisering i skolen», løfter frem hvordan teknologi – når den brukes med faglig innsikt og pedagogisk dømmekraft – kan bidra til inkludering og mestring for alle elever, fra første klasse og oppover.
Med sin bakgrunn fra klasserommet og lang erfaring fra Lær Kidsa Koding, argumenterer Myrland for at digitale verktøy må vurderes som en naturlig del av læreres pedagogiske verktøykasse, og at skoleutvikling bør bygge på forskning og profesjonell kompetanse – ikke ideologi.
Les mer →Mari Lura Elvedahl, lærer, kurs- og foredragsholder begynneropplæring, Sandnes kommune
Perspektiver på de yngsteKronikken tar til orde for at seksåringer har svært ulike behov i klasserommet, og at lærere må ha frihet til å velge både digitale og analoge verktøy for å sikre mestring og motivasjon hos alle elever – uavhengig av politiske preferanser eller nostalgisk teknologiromantikk.
Mari Lura Elvedahl, kjent som BokstavMari, er lærer og fagperson med lang erfaring fra begynneropplæring og bruk av både digitale og analoge metoder, og hun mottok Gulleple-prisen ved NKUL i 2023 for sitt arbeid.
Les mer →Siv M. Gamlem, professor Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda,Wenke M. Rogne, professor Institutt for språk og litteratur, Høgskulen i Volda,Eivor F. Spilling, førsteamanuensis Institutt for språk og litteratur, Høgskulen i Volda,og Liv Kristin B. Øvereng, førsteamanuensis Nynorsksenteret, Høgskulen i Volda
Perspektiver på de yngsteGjennom forskingsprosjektet DigiHand undersøker forfattarane kva digitalisering har å seie for skriveutvikling og læringsmiljø i begynnaropplæringa. Resultata viser at både handskrift og digital skriving har eigne styrkar og at eksplisitt opplæring i begge metodar er avgjerande for meistring – noko som utfordrar den polariserte debatten om skjerm i skulen.
Kronikken er skriven av professorane Siv M. Gamlem og Wenke M. Rogne, og førsteamanuensane Eivor F. Spilling og Liv Kristin B. Øvereng – alle tilknytt Høgskulen i Volda og med solid forskingsbakgrunn innan pedagogikk, språk og begynneropplæring.
Les mer →Trude Skogsberg, stipendiat innen barnehagepedagogikk, Høgskolen i Østfold
Perspektiver på de yngsteTrude Skogsberg argumenterer for at de yngste barna må anerkjennes som digitale medskapere i stedet for å ekskluderes fra skjermtiddebatten. Gjennom et konkret eksempel med green screen-teknologi viser hun hvordan selv små barn kan delta aktivt, kreativt og utforskende i digitale praksiser når teknologien brukes som en del av et skapende fellesskap i barnehagen.
Trude Skogsberg er stipendiat i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Østfold, og bygger sin kronikk på både teoretiske perspektiver og pedagogisk praksis knyttet til små barns digitale deltakelse.
Les mer →Constanse Elmenhorst, avdelingsleder, Fjordvangen barnehage
Perspektiver på de yngsteConstanse Elmenhorst, avdelingsleder i barnehage, viser gjennom et konkret prosjekt hvordan digitale verktøy i barnehagen kan gi barn en rik og sanselig opplevelse, der teknologi, kropp og materialer smelter sammen i utforskning og samspill – langt utover bare skjermbruk.
Som avdelingsleder i barnehage har Elmenhorst praktisk-pedagogisk innsikt i barns læring og utvikling gjennom estetiske og digitale uttrykksformer i hverdagen.
Les mer →Ann-Hege Lorvik Waterhouse, professor institutt for estetiske fag, Universitetet i Sørøst-Norge
Perspektiver på de yngsteKronikken argumenterer for at problemet i barnehagen ikke er barnas skjermbruk, men de ansattes manglende digitalfaglige kompetanse. Forfatteren etterlyser en mer utforskende, kreativ og pedagogisk integrert bruk av digital teknologi i barnehagen – støttet av kompetanseutvikling og utdanning.
Les mer →Jens Christoffer Skogen, psykolog, Folkehelseinstituttet og Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning Helse vest
Om helse og livsmestringKronikken problematiserer hvordan begrepet “hjerneråte” brukes i mediene for å beskrive skjermbrukens påståtte skadevirkninger, og advarer mot at slike uttrykk kan forsterke moralsk panikk og gi inntrykk av at det finnes sterk vitenskapelig støtte for påstandene – noe det ikke gjør. Samtidig etterlyser den en mer balansert og kunnskapsbasert offentlig debatt om skjermbrukens både positive og negative sider.
Jens Christoffer Skogen er psykolog ved Folkehelseinstituttet og kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, og har solid faglig forankring i folkehelse og forskningsformidling knyttet til psykisk helse og teknologi.
Les mer →Marius Ruud, barnevernspedagog og daglig leder, Gamingkontakten
Om helse og livsmestringKronikken argumenterer for at hjelpeapparatet må legge vekt på de positive sidene ved dataspill, og bruke spill som en arena for mestring og inkludering i arbeidet med sårbare unge. Den utfordrer et ensidig sykdoms- og avhengighetsperspektiv og etterlyser en helsefremmende og relasjonsbasert tilnærming til dataspillproblematikk.
Marius Ruud er barnevernspedagog i Gamingkontakten og medlem av TAKLE, og skriver med erfaring fra miljøterapeutisk arbeid med ungdom i sårbare livssituasjoner.
Les mer →Line Reichelt Føreland, universitetslektor Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder
Om helse og livsmestringKronikken utforsker hvordan bruk av dataspill i undervisningen, spesielt gjennom Minecraft, kan bidra til faglig læring, engasjement og sosial inkludering – særlig for elever som ellers faller utenfor. Føreland argumenterer for at det ikke er skjermtid i seg selv som er problemet, men hvordan teknologien brukes, og viser hvordan spillbasert undervisning kan skape nye innganger til både kulturforståelse og fellesskap i klasserommet.
Line Reichelt Føreland er universitetslektor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder, og har forsket på spillbasert læring i samarbeid med Samisk høgskole.
Les mer →Trude Vie Ytrearne, helsesykepleier, Bergen kommune
Om helse og livsmestringTrude Vie Ytrearne, helsesykepleier i Bergen kommune, løfter frem hvordan sosiale medier er en viktig del av unges identitetsutvikling og sosiale liv – og stiller spørsmål ved om en hevet aldersgrense kan øke følelsen av utenforskap.
Som helsesykepleier med daglig kontakt med ungdom bringer Ytrearne inn et praksisnært og relasjonsbasert blikk på hvordan digitale plattformer både utfordrer og støtter unges psykiske helse.
Les mer →Marte Roa Syvertsen, Lege PhD Nevrologisk avdeling og forskningssjef, Drammen sykehus
Om helse og livsmestringLege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen forklarer hvordan barnas hjerner formes i samspill med miljøet, og advarer mot ukritisk skjermbruk som kan kapre hjernens belønningssystem i en sårbar utviklingsfase. Hun argumenterer for kunnskapsbaserte valg og balanse, og peker på at det digitale verktøyet i seg selv ikke er problemet – men hva vi fyller det med, og hva det fortrenger.
Marte Roa Syvertsen er lege med doktorgrad og leder forskningsgruppen for klinisk nevrovitenskap ved Vestre Viken, med særlig kompetanse på hjernens utvikling og funksjon.
Les mer →Ståle Sand Kalkvik, utvalgsleder, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
ForeldreperspektiverStåle Sand Kalkvik, leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, tar til orde for en mer nyansert og respektfull debatt om digitalisering i skolen, med fokus på hva teknologien faktisk brukes til – og hvordan den oppleves av både barn og foreldre med ulike behov.
Som utvalgsleder med direkte kontakt med foreldre over hele landet, løfter han frem mangfoldet av foreldrestemmer og etterlyser mer samarbeid, kompetanseheving og involvering i skolens digitale arbeid – fremfor en polarisert og generaliserende skjermdebatt.
Les mer →Eline Stien, forelder
ForeldreperspektiverSkjermbruk har vært avgjørende for at sønnen med utviklingshemming og språkvansker har lært å lese, skrive og kommunisere – en utvikling som aldri ville vært mulig med bare blyant og papir. Kronikken utfordrer forestillingen om at læring nødvendigvis må skje analogt og minner oss om de digitale verktøyenes betydning for inkludering.
Eline Stien er både forelder og norsklærer, og bruker sine erfaringer fra skole og hjemmebane til å belyse hvordan teknologi muliggjør læring for elever med særlige behov.
Les mer →Siw Olsen Fjørtoft, seniorforsker teknologi og læring, SINTEF
ForeldreperspektiverForeldre flest er ikke særlig bekymret for skjermbruk i skoletiden – det er skjermbruken på fritiden som oppleves som problemet. Kronikken nyanserer med tall fra flere undersøkelser og peker på at mange foreldre ønsker bedre veiledning i skolens digitale verktøy, heller enn mindre skjermbruk.
Siw Olsen Fjørtoft er forsker ved SINTEF og har gjennom flere evalueringer dokumentert hvordan digitale læremidler brukes i skolen, med særlig vekt på foreldres perspektiver og elevenes læring.
Les mer →Cecilie Wian, sikkerhetsrådgiver
ForeldreperspektiverKronikken «Barn trenger (digitale) menneskerettigheter» tar opp hvordan barns rett til privatliv utfordres av skolens og foreldres bruk av digitale verktøy. Cecilie Wian peker på behovet for nasjonale retningslinjer for innsyn og deling i elevers digitale skoleliv, slik at barn trygt kan utvikle seg og ivareta sitt personvern i møte med teknologi.
Cecilie Wian har en bakgrunn i pedagogikk og digital kultur, og er en fagperson innen programvare- og sikkerhetstesting med særlig vekt på brukervennlighet og misbruksrisiko i digitale løsninger.
Les mer →Anika Mackenroth, forelder og Rune Larsen, forelder
ForeldreperspektiverAnika Mackenroth og Rune Larsen skriver om hvordan økt digitalisering i skolen kan forsterke klasseskiller, særlig for elever som sliter faglig og har lite støtte hjemme. De etterlyser bedre samarbeid mellom hjem og skole, og konkrete tiltak som foreldreportal, opplæring og nasjonal veileder for å sikre lik mulighet til å følge opp barnas skolegang digitalt.
Mackenroth og Larsen skriver som foreldre med førstelinjeerfaring fra skole-hjem-samarbeid i en digital hverdag. Basert på en kronikk opprinnelig skrevet på vegne av FAU-ene ved ungdomsskolene Langnes, Grønnåsen, Kroken, Kvaløysletta og Tromstun
Les mer →Safina de Klerk, ingeniør og leder, Oslo vitensenter
Perspektiver på inkluderingSafina de Klerk argumenterer for at teknologi og digitale verktøy er avgjørende for å gi elever med stort læringspotensial tilpasset og stimulerende undervisning. Hun etterlyser et mer nyansert syn på digitalisering i skolen og viser hvordan teknologi kan muliggjøre dypere faglig utforskning, praktisk læring og individuell tilpasning, også i store klasser.
Safina de Klerk er ingeniør og leder ved Oslo Vitensenter, samt visepresident i NITO. Hun skriver med bakgrunn i mange års arbeid med realfaglig talentutvikling og teknologisk læringsfremmende praksis.
Les mer →Rita Lie, spesialpedagogisk rådgiver, fagleder og fungerende generalsekretær, Dysleksi Norge og Åsne Midtbø Aas, pedagogisk rådgiver, Dysleksi Norge
Perspektiver på inkluderingKronikken «Inkluderende undervisning, på vei ut?» stiller kritiske spørsmål ved utviklingen i norsk skole, der ensidig vektlegging av papir og reduksjon i skjermbruk risikerer å ekskludere elever med funksjonsvariasjoner og lese- og skrivevansker fra både lærestoff og muligheten til å vise hva de kan. Den etterlyser en skolehverdag der både analoge og digitale verktøy brukes bevisst og inkluderende – i tråd med lovverk, forskrifter og forskningsbaserte metoder.
Rita Lie og Åsne Midtbø Aas er henholdsvis fagleder og pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge, med bakgrunn som spesialpedagog, lærer og rektor. De skriver med faglig tyngde fra både praksisfeltet og interesseorganisasjonens arbeid.
Les mer →Kari Anita Brendskag, divisjonsdirektør læremidler og læringsressurser, Statped
Perspektiver på inkluderingKronikken løfter frem hvordan digitale verktøy kan være en avgjørende støtte for elever med store lærevansker og funksjonsnedsettelser, men advarer også mot at dårlig tilrettelegging og manglende kompetanse kan gjøre teknologien til en barriere i stedet for en mulighet. Den utfordrer den polariserte skjermdebatten og etterlyser en mer nyansert samtale om hvordan digitalisering kan bidra til en inkluderende skole.
Kari Anita Brendskag er divisjonsdirektør for læremidler og læringsressurser i Statped, og har faglig forankring i spesialpedagogikk og teknologi i opplæringen.
Les mer →Nina Holmen, fagsjef, ADHD Norge
Perspektiver på inkluderingNina Holmen fra ADHD Norge tar til orde for en balansert bruk av digitale og analoge læremidler i skolen for å imøtekomme det store mangfoldet blant elever med ADHD. Hun viser hvordan ulike elever har ulike behov og at det avgjørende er at læreren har frihet og verktøy til å tilpasse undervisningen individuelt – uavhengig av diagnose eller hjelpemiddeltype.
Nina Holmen er fagsjef i ADHD Norge, og skriver med innsikt fra både praksisfeltet og forskning på læringsutfordringer hos elever med ADHD.
Les mer →Nasrin Ulfat, stipendiat, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Perspektiver på inkluderingNasrin Ulfat undersøker hvordan videospill kan støtte elevers språklige og digitale ferdigheter, og viser hvordan gaming også kan fungere som en pause fra en stressende skolehverdag. Kronikken tar utgangspunkt i intervjuer med elever og løfter viktige spørsmål om hvordan skolen kan dra nytte av elevenes fritidsinteresser for å skape mer inkluderende læringsmiljøer.
Nasrin Ulfat er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og har erfaring som engelsklærer – noe som gir henne solid faglig grunnlag for å utforske sammenhengen mellom gaming og andrespråkslæring.
Les mer →Terje Andre Olsen, forbundsleder, Norges Blindeforbund
Perspektiver på inkluderingKronikken til Terje Andre Olsen, forbundsleder i Norges Blindeforbund, løfter fram hvordan digital teknologi, når den er universelt utformet, gir synshemmede likeverdig tilgang til kunnskap og deltakelse i samfunnet – og advarer mot konsekvensene av digitale læremidler som ikke oppfyller slike krav. Han argumenterer for at debatten om skjermbruk i skolen må nyanseres og ta høyde for behovene til elever med funksjonsnedsettelser.
Terje Andre Olsen skriver med utgangspunkt i egne erfaringer som svaksynt og leder for Norges Blindeforbund, og har dermed både personlig og faglig forankring i temaet tilgjengelighet og digital inkludering.
Les mer →Malin Rygg, tilsynsdirektør Tilsynet for universell utforming av ikt, Digdir
Perspektiver på inkluderingMalin Rygg, tilsynsdirektør i Tilsynet for universell utforming av IKT i Digdir, løftar fram behovet for å skilje mellom fritidsbruk og pedagogisk bruk av skjerm i skulen, og peikar på kor avgjerande teknologi er for inkludering og læring – spesielt for elevar med funksjonsnedsettingar eller lærevanskar.
Kronikken utfordrar skjermkritiske stemmer ved å be om meir kunnskapsbasert digitaliseringsdebatt, der teknologien ikkje blir syndebukk, men heller brukt målretta og balansert som eit verktøy for betre læring og lik moglegheit for alle.
Les mer →Mari-Ana Jones, førsteamanuensis og studieprogramleder Master i skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU og Carl F. Dons, dosent i utdanningsledelse og pedagogikk, NTNU
LedelsesperspektiverKronikken undersøker hvordan godt skolelederskap i en digital tid ikke først og fremst handler om teknologi, men om klokskap, dømmekraft og evne til å støtte profesjonsfellesskapet i møte med komplekse pedagogiske utfordringer knyttet til digitalisering. Forfatterne løfter frem behovet for en distribuerende og verdiforankret lederrolle som skaper rom for refleksjon, etisk vurdering og pedagogisk utvikling i en digitalisert skolehverdag.
Carl F. Dons er dosent og Mari-Ana Jones er førsteamanuensis ved NTNU, og begge forsker og underviser innen utdanningsledelse og skoleutvikling.
Les mer →Hege Egaas Røen, kommunalsjef skole, Sandnes kommune,Elisabeth Vatne, lektor, Smeaheia skole - Ressursskole i digital læringsteknologi,Bjørn Christian Borg, lektor, Smeaheia skole - Ressursskole i digital læringsteknologi,Tor A. Isene, rektor, Smeaheia skole - Ressursskole i digital læringsteknologi,Atle Sømme, rektor, Hana skole – Ressursskole i digital læringsteknologi,Øyvind Fjermestad, rektor, Riska ungdomsskole – Ressursskole i digital læringsteknologi,Paolo H. Scarbocci, universitetslektor i digitale medier, Universitetet i Stavanger,og Hans Fredrik Hansen, hovedtillitsvalgt, Utdanningsforbundet Sandnes kommune
LedelsesperspektiverDenne kronikken fra lærere, rektorer, tillitsvalgte og universitetslektor i Sandnes løfter frem hvordan teknologi og skjermbruk kan styrke elevers læring, skaperglede og inkludering – når det brukes med faglig bevissthet og pedagogisk kløkt. Forfatterne etterlyser en mer faglig og mindre tabloid skjermdebatt, og viser hvordan digitale verktøy kan bidra til mer variasjon og motivasjon i undervisningen.
Kronikken er skrevet av lærere, skoleledere, skolesjef og universitetslektor i digitale medier ved Universitetet i Stavanger – alle med tung praksisnær og faglig forankring i skoleutvikling og pedagogisk bruk av teknologi.
Les mer →Ingvild Skogestad, avdelingsleiar mellomtrinn, Knappskog skule, Øygarden kommune
LedelsesperspektiverIngvild Skogestad, avdelingsleiar og lærar på mellomtrinnet, argumenterer for at debatten om digitalisering i skulen må handle om innhald, bruk og kompetanse – ikkje skjermtid. Ho løfter fram korleis digitale verktøy, brukt med pedagogisk innsikt, kan styrke inkludering, motivasjon og djupnelæring for alle elevar.
Skogestad har praktisk erfaring frå klasserommet og har i snart ti år vore del av og leidd digitaliseringsarbeid i skulen.
Les mer →Marianne Skogerbø, utdanningsdirektør, Statsforvalteren i Rogaland
LedelsesperspektiverKronikken løfter en tydelig bekymring for at den offentlige debatten om barns skjermbruk kan føre til reguleringer som svekker lærernes pedagogiske frihet og skolens mulighet til å utvikle elevenes digitale livsmestring. Skogerbø argumenterer for at teknologibruk i skolen må være kunnskapsbasert, og at digital kompetanse er avgjørende for barn og unges fremtid.
Marianne Skogerbø er utdanningsdirektør hos Statsforvalteren i Rogaland og skriver med forankring i utdanningssektoren og innsikt i skolemyndighetenes ansvar og virkemidler.
Les mer →Trond Ingebretsen, divisjonsdirektør for tjenesteutvikling, digitalisering og analyse, Utdanningsetaten Oslo kommune
LedelsesperspektiverKronikken argumenterer for at norsk skole må bruke både digitale og analoge verktøy i skjønn forening for å sikre tilpasset opplæring, inkludering og faglig utvikling hos elevene – i tråd med læreplanens krav og samfunnets behov for digitalt kompetente borgere. Den gir innsikt i hvordan teknologi kan styrke læring, samtidig som den advarer mot å la verktøyet styre undervisningen fremfor pedagogikken.
Trond Ingebretsen er divisjonsdirektør i Osloskolen, og har dermed både praktisk og strategisk ansvar for teknologi- og opplæringsspørsmål hos en av Norges største skoleeiere.
Les mer →Mona Søbyskogen, 2. nestleder, Skolelederforbundet
LedelsesperspektiverKronikken er et oppgjør med det forfatteren beskriver som et manglende handlingsrom for skoleledere i møte med paradoksale og kortsiktige politiske føringer, særlig innen digitalisering. Det etterlyses en helhetlig, kunnskapsbasert og langsiktig styring av teknologi i skolen – med tillit til at pedagoger og ledere vet best hvordan digitalisering kan styrke læring, inkludering og kritisk tenkning hos barn og unge.
Mona Søbyskogen er 2. nestleder i Skolelederforbundet og representerer dermed landets skoleledere med praktisk og strategisk ansvar for å lede utviklingen i barnehage og skole.
Les mer →Elisabet Haugsbø, president, Tekna og Anne Berit Bjønnum, lektor Arendal videregående skole og leder Tekna Realfagslærerne, Tekna
Om behov for kompetanseKronikken tar til orde for en balansert bruk av teknologi i realfagsundervisningen, der digitale verktøy skal støtte læring, og hvor lærerne må ha frihet til å velge hva som fungerer best. Teknologi kan berike undervisningen, men det krever både digital kompetanse hos elever og kontinuerlig faglig utvikling for lærerne.
Elisabet Haugsbø er president i Tekna og Anne Berit Bjønnum leder Tekna Realfagslærerne, og representerer med dette både teknologisk og pedagogisk kompetanse innen realfagsundervisning.
Les mer →Marianne Hagelia, forsker og førsteamanuensis i utdanningsvitenskap, Høgskolen i Østfold,Paolo H. Scarbocci, universitetslektor i digitale medier, Universitetet i Stavanger,Jan Erik Ølmheim, seniorrådgivar, Høgskulen på Vestlandet,Sindre Slettedal Sandbakk, rådgjevar, Høgskulen i Volda,Runar Eikhaug, digital pedagog, NLA Høgskolen,Ingeborg Amundrud, seniorrådgiver, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Innlandet,og Kjerstin Breistein Danielsen, seniorrådgiver, Avdeling for lærerutdanning, Universitetet i Agder
Om behov for kompetanseKronikken tar et oppgjør med den polariserte debatten om digitalisering i skolen, og argumenterer for at elevenes læring styrkes best gjennom en balansert bruk av både analoge og digitale verktøy. Forfatterne peker på viktigheten av digital dømmekraft, lærerens rolle og tydelig politisk støtte for å sikre meningsfull teknologibruk i undervisningen.
Kronikken er skrevet av medlemmer av Faglig nettverk for fremtidens klasserom i lærerutdanningene (FCL Norway), som består av lærerutdannere og forskere fra sju norske universiteter og høgskoler med bred faglig innsikt i pedagogikk, digital kompetanse og lærerutdanning.
Les mer →Greta Björk Gudmundsdottir, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo og Lisbeth M. Brevik, professor i engelskdidaktikk, Universitetet i Oslo
Om behov for kompetanseKronikken etterlyser et skifte i den digitale debatten i skolen – fra fokus på skjermtid til et tydeligere fokus på digital dømmekraft. Basert på omfattende observasjoner i norske klasserom viser de hvordan elever trenger støtte til å forstå og håndtere den digitale virkeligheten de allerede lever i, og at lærere må få rom til å utvikle denne kompetansen systematisk og faglig.
Greta Björk Gudmundsdottir er professor i pedagogikk og Lisbeth M. Brevik er professor i engelskdidaktikk; de leder EDUCATE-prosjektet ved Universitetet i Oslo og baserer innlegget på omfattende forskning i norske ungdoms- og videregående skoler.
Les mer →Ørjan Flygt Landfald, fagansvarlig læringsteknologi, BI Norwegian Business School,Jan Ketil Arnulf, professor i organisasjonspsykologi, BI Norwegian Business School,og Elisabeth Holien, stipendiat i organisasjonspsykologi, BI Norwegian Business School
Om behov for kompetanseKronikken utforsker hvordan generativ kunstig intelligens (GKI) påvirker vår tenkning og stiller spørsmål ved hvordan skolen bør balansere bruken av slike teknologier med behovet for å utvikle elevers kognitive ferdigheter, dyp forståelse og kritisk refleksjon. Forfatterne argumenterer for at GKI kan forlenge vår mentale kapasitet, men advarer mot at ukritisk bruk kan svekke selvstendig tenkning og forsterke sosiale forskjeller.
Ørjan Flygt Landfald (fagansvarlig i læringsteknologi), Jan Ketil Arnulf (professor i organisasjonspsykologi) og Elisabeth Holien (stipendiat i organisasjonspsykologi) ved BI Norwegian Business School kombinerer innsikt fra psykologi og pedagogikk for å belyse teknologiens rolle i menneskelig læring og utvikling.
Les mer →Lenka Garshol, førsteamanuensis, Institutt for fremmedspråk og oversetting, Universitetet i Agder og Susan Lynn Erdmann, førstelektor Institutt for fremmedspråk og oversetting, Universitetet i Agder
Om behov for kompetanseGarshol og Erdmann kritiserer den politiske debatten om skjermbruk i skolen for å være unyansert og for å skygge for de reelle pedagogiske utfordringene. De etterlyser en forståelse for hvordan digitale verktøy faktisk brukes i undervisning, og advarer mot at kampen mot «skjerm» kan frata elever viktig digital kompetanse de trenger i framtiden.
Lenka Garshol og Susan Erdmann er henholdsvis førsteamanuensis og førstelektor ved Universitetet i Agder, hvor de underviser framtidige engelsklærere og forsker på språkfaglig og digital pedagogikk.
Les mer →Sigmund Brenna, spesialkonsulent oppvekst, Fredrikstad kommune
Om behov for kompetanseKronikken løfter fram hvordan digitale verktøy kan være en drivkraft for reell elevdeltakelse, engasjement og skapende læring – ikke bare teknologibruk i seg selv, men som inngang til meningsfulle oppgaver, ansvar og myndiggjøring allerede fra grunnskolen.
Skrevet av en spesialkonsulent for oppvekst i Fredrikstad kommune, med praktisk pedagogisk erfaring og samfunnsengasjert blikk på digitaliseringens potensial i skolen.
Les mer →Sølve Kuraas Karlsen, leder i Tenk og lektor med tilleggsutdanning, Faktisk
Om behov for kompetanseKronikken tar for seg hvordan dagens unge må rustes for å navigere i en digital informasjonsstrøm og bli aktive deltakere i et demokratisk samfunn preget av algoritmer, falske nyheter og polarisering. Den løfter frem skolens og lærernes rolle i å utvikle kritisk medieforståelse og demokratisk beredskap som en del av fremtidens samfunnsvern.
Sølve Kuraas Karlsen, leder Tenk i Faktisk, skriver med bakgrunn i arbeidet med kildekritikk og mediekompetanse i skolen.
Les mer →
